Kameler og kamelkaravaner
i romersk kunst
EIVIND HELDAAS SELAND
Det er snart 30 ar siden Moses I. Finley ga ut sin "Ancient Economy", hvor
han sterkt tonet ned handelens betydning for antikke samfunn (Finley 1973).
Med fare for overforenkling vil jeg hevde at Finleys papekning av okonomiens
grunnleggende agrare karakter og den lave statusen forbundet med handels-
virksomhet har blitt staende. Sporsmalene rundt hvordan denne handelen var
organisert, er fortsatt omstridt (Temin 2001; 2006; Bang 2007; 2008).
Idag er likevel de fleste antikkfor-
skere enige om at fjernhandel var
en viktig del av den romerske oko-
nomien. Handel ga samfunnselitene
tilgang pa luksusvarer som tjente som
politiske redskaper og statusmarko-
rer, den skapte store formuer for
enkeltpersoner og betydelige skatte-
inntekter for statsmakten. I middel-
havsomradet foregikk handel i stor
grad til sjos. I de torre omradene
langs rikets grenser i sor og ost var
det stort sett orkenens skip, kamelen,
som fraktet varene som kom fra Det
indiske hav, Rodehavet, Parterriket,
Arabia og det indre av Sahara.
Det at handel hadde lav status,
gjor at kildematerialet er mangelfullt.
I litterxre kilder omtales handel i
regelen bare i forbifarten, som nar
slaven Gripus i Plautus' komedie Ru-
dens drommer om en dag selv a eie
land og hus, og drive handel med
store skip (930-931). Arkeologiske
funn av handelsvarer viser i noen
grad distribusjonsmonstre, men sier
lite om mekanismer. Selv om det fin-
nes markedsplasser, havner, skip,
veier og veistasjoner, er det vanskelig
a si noe om fjernhandelens omfang
og samfunnsmessige betydning. Do-
kumentariske kilder er tilgjengelige
i begrenset grad i form av papyrus-
dokumenter fra Egypt og innskrifter
fra handelsfolk eller med handel eller
skatt som tema. Hvordan er sa si-
tuasjonen med hensyn til ulike typer
billedmateriale? Avbildninger av skip
har blitt mye brukt i arbeidet med a
rekonstruere antikk skipsteknologi
(f.eks. Casson 1995), men hva kan
slike kilder fortelle om karavanehan-
delen som var tilsvarende viktig langs
erkengrensene? Avbildninger av ka-
45
KI.ASSISK FOR I'M 101 I!l
meler kan neppe si stort om handelens
omfang og betydning, men bidrar til
a kaste lys over sporsmal knyttet til
praktiske forhold og status.
La oss farst sla fast at kamelka-
ravaner og lastekameler ikke er noe
sentralt motiv i romersk kunst, men
enkelteavbildningerfinnes.Kamelene
dukker blant annet opp i mosaikker, i
graffiti og i relieffer. Kamelskulpturer
finnes bade i naturlig storrelse og i
miniatyrer. De fleste avbildningene
kommer ikke overraskende fra deler
av riket der kamelen var viktig som
arbeidsdyr. Den enpuklede kamelen,
ofte kalt dromedaren, var vanligst i
Romerriket, ssrlig i Nord-Afrika og i
Midtosten. Denegner seg darlig i vatt
og kaldt klima og i fjellterreng (Gaut-
hier-PiltersogDagg 1981:102-103),
og var derfor ikke vanlig nord for
Syria. I Anatolia fikk den topuklede
varianten (baktrisk kamel) en viss
betydning. Den tiler godt bade regn,
kulde og fjell, men trives darlig med
sommervarmen i Arabia og Afrika
(Bulliet 1975: 231-232).
Lastedyr
Forste eksempel (Fig. 1) kommer fra
en gulvmosaikk i en kirke i landsbyen
Deir al-Adas mellom Damaskus og
Bosra i dagens Syria. En innskrift
daterer mosaikken til 722, altsa tid-
lig islamsk tid (Donceel-Voute 1988:
53), men den inngar i en kirkelig og
greskspraklig sammenheng, og ma
sies a hore til i en senantikk eller by-
santinsk tradisjon. Deir al-Adas var
ikke noe viktig sted, men det ligger
pa aksen fra Rodehavet og Arabia
mot administrasjonssentrene i Da-
maskus og Antiokia, i det rike jord-
bruksomradet Hauran, og na?r Den
syriske orken, hvor kamelnomadene
holdt til. Mosaikken viser en mann
kledd i en enkel khiton, som basrer
en stav i hoyre hand. En innskrift
overst i venstre hjorne identifiserer
mannen som Moukhasos kamilaris
- "kameldriver". Han leder en kara-
vane bestaende av fire dyr gjennom
et landskap med tr£er eller busker
kronet med blomster. Kamelene er
utstyrt med bjelle, bundet sammen
fra sal til bissel og ba;rer to beholdere
hver, som ser ut til a vasre plassert i
en form for klovsal. Ekte dyr ville ha
tilsvarende last pa andre siden for a
balansere oppakningen.
Beholderne lar seg ikke identifisere
sikkert. Pa de to forste dyrene minner
den avlange formen med spiss bunn
om amforaer, men de karakteristiske
handtakene mangier. Dyr nummer
tre basrer mindre krukker med tyde-
lig tut og hank. Amforaer var tett,
HHhH
Fig. 1. Mosaikk fra Deir al-Adas, Syria, na i Bosra (foto: J.C. Meyer)
KLASSISK FORUM 2011:1
46
Fig. 2. Mosaikk fra den bysantinske kirken i Petra, Jordan (foto: E.H. Seland)
standardises og handterlig embal-
lasje for bade flytende og torre varer.
Til tross for at emballasjen hadde
betydelig egenvekt (Will 1992: 262),
framstar denne maten a laste kame-
ler pa som vanlig i andre avbild-
ninger (se f.eks. forsideillustrasjoner
pa Kaper 1998 og Adams 2007). I
forbindelse med langdistansehandel
ma amforaer ha va?rt praktiske, da
de gjorde det unodvendig a pakke
om ved skifte av transportmiddel fra
skip til kamel til vogn eller elvebat.
De vagt avgrensede og uregelmessige
beholderne pa dyr fire kan kanskje
va;re lsersekker. Bruk av skinnposer
til transport av flytende varer er blant
annet dokumentert i skatteloven fra
Palmyra i Syria fra andre irhundre
etter var tidsregning (PAT 0259) og i
etnografisk materiale.
Ogsa i den bysantinske kirken i
Petra i Jordan har mosaikkunstnerne
tatt med en kamel (Fig. 2). Det tyde-
lig plagede dyret trekkes av garde
av en kameldriver, og piskes av en
annen som kommer bak. Denne av-
bildningen skiller seg fra de typiske
kamelbildene ikke bare ved a vise
dyreplageri, men ogsa fordi lasten
her ser ut til & va;re en tommerstokk.
Mosaikken er interessant fordi den er
en paminnelse om at det var nodven-
dig a frakte tommer til byggearbeider
over lange avstander i disse regio-
nene. Dette gjaldt ikke bare husbyg-
ging. Skipstrafikken pa Rodehavet
forutsatte ogsa store mengder tre til
skipsbygging og reparasjoner. Bade
mosaikken fra Petra, med en enkelt
t0mmerstokk pa en kamel og opp-
pakningen i figur 1, med fire behol-
dere pa hvert dyr, viser dessuten at
transportkostnadene knyttet til ka-
ravanehandel var sva;rt hoye, noe
som underbygger bildet av at land-
transport var langt mer kostbart enn
skipstransport i den antikke verden.
Karavanen
Det greske ordet for karavane er sy-
nodia, som rett og slett betyr "reise
sammen med andre". Begrepet bru-
kes blant annet av Strabon og i inn-
skrifter fra handelsbyen Palmyra i
Syria om handelsreiser gjennom or-
kenstrak. Moukhasos som er avbil-
det i mosaikken fra Deir al-Adas er
identifisert som kamelforer. Det betyr
at transport var yrket hans. Derfor er
det ogsa sannsynlig at avbildningen
47
KLASSISK FORUM 10I1-.X
viser en karavane med handelsvarer
heller enn en lokal bonde som frak-
ter egne produkter til markedet. Slik
det var vanlig i karavaner gar han til
fots foran kamelene heller enn a ri.
Lastekameler beveger seg uansett i
gangfart, og pa denne maten hadde
han bedre kontroll med dyrene len-
gre bak i rekken. Mosaikken viser
forskjellige typer beholdere og derfor
transport av forskjellige typer varer.
Krukkene pa kamel nummer tre vir-
ker for sma til a ha va;rt fylt med
massevarer som vin eller olivenolje,
men med Deir al-Adas plassering ved
karavaneveien mellom Syria og Ro-
dehavet og Arabia i mente, er det
mulig at kunstneren med dette har
onsket a vise handelen med aromatis-
ke oljer som passerte gjennom dette
omradet.
En avbildning som uten tvil har
forbindelse med denne handelen fin-
ner vi i Petra i dagens Jordan (Fig.
3). Petra var residensby for de na-
bateiske kongene fram til riket ble
annektert av romerne i 106 etter var
tidsregning. Nabateerne var opprin-
nelig et nomadefolk. I hellenistisk tid
ble deler av folket bofaste i dagens
Jordan og Syria, mens andre grupper
fortsatte a leve i orkenen. Nabateerne
kontrollerte handelsrutene mellom
Sorarabia og Middelhavsomradet,
noe som ga store inntekter fra han-
del, beskyttelse, transport og toll (Id-
deng 2006: 91-100). Figur 3 viser et
relieff hogget ut i naturlig st0rrelse
Fig. 3. Nabateisk relieff fra Petra, Jordan (foto:J.C. Meyer)
KI.ASSISK FORUM 1011:2
Fig. 4. Graffiti fra Dura Europos, Syria, nd i Yale, USA. (kilde: M.Rostovtzeff, Cara-
van Cities, Oxford (1932), s. 212)
i fjellveggen i Siq'en i Petra, den ki-
lometerlange, trange fjellsprekken
som ga adkomst til byen. Relieffet
er dessverre sterkt erodert, men viser
tydelig en mannsfigur som leder en
rekke pa fire kameler. Plasseringen
ved hovedinnfartsaren til byen og i
umiddelbar na;rhet av kongegravene
har va;rt en kraftfull paminnelse til
nabateerne og deres gjester om den
nomadiske arven og handelens be-
tydning for riket.
Mosaikken fra Deir al-Adas og
relieffet fra Petra er noye planlagt og
komponert. En mer spontan karava-
neframstilling har vi fra grensebyen
Dura-Europos ved Eufrat. Romerne
vant byen fra parterne under Lucius
Verus' felttog i 165 etter var tidsreg-
ning, og den forble under romersk
kontroll til den ble odelagt av sas-
sanidene i 256. Avbildningen er av en
graffiti funnet under utgravningene
pa 1920-tallet (Fig. 4). Den viser ty-
delig fire dyr og det som antagelig er
en menneskefigur over dyret lengst til
hoyre. Det er ingen last eller sal pa
dyrene, men tauene som gar fra dyr
til dyr forutsetter sal og seletoy, og
viser at det dreier seg om en karavane
ogsa i dette tilfellet.
Det som er sserlig interessant med
denne avbildningen, og som gir til-
leggsinformasjon i forhold til den
langt mer forseggjorte mosaikken fra
Deir al-Adas, er at det helt tydelig
dreier seg om topuklede (baktriske)
kameler. Selv om disse var i bruk
i romersk Anatolia, ligger omradet
der dyrene virkelig hadde okonomisk
betydning fra Iran og ostover (Bul-
liet 1975: 141). Alle avbildninger
av kameler fra Duras naboby i vest,
Palmyra, er av enpuklede dyr. Det
betyr at graffitien mest sannsynlig
gjenspeiler erfaring med karavaner
ostover, langs rutene gjennom Sen-
tralasia som senere skulle fa navnet
Silkeveien. Dette betyr ikke nodven-
digvis at slike karavaner fant veien
til Dura, graffitien kan ha va?rt laget
av en partisk soldat eller kjopmann
49
KLASS1SK FORUM 10X1:1
som hadde sett slikt andre steder, men
den viser like fullt andre kommu-
nikasjonsveger enn elvetrafikken pa
Eufrat og dromedarkaravanene gjen-
nom den syriske orken som palmyre-
nerne organiserte (Seland 2010).
Ikke alle kameler pa rekke er kara-
vaner. Kalksteinsrelieffet vist i figur 5
kommer fra Palmyra. Det ble funnel
i den sakalte justinianske bymuren
fra bysantinsk tid, men har opprin-
nelig tjent som base til et monument
(Ingholt 1936: 116). Relieffet viser
tre oppsalede, men liggende kameler.
Det er avsluttet med en ramme til
heyre, men brukket av til venstre,
og kan opprinnelig ha vist flere dyr
(Ingholt 1936: 117). Det brukes av
og til som illustrasjon pi palmyrensk
karavanehandel, men som Harald
Ingholt understreket i forstepublika-
sjonen (1936), dreier det seg her om
milita;rkameler, noe vi tydelig ser pa
skjoldet og lansen som er avbildet
pa kamelens bakpart. Fra en inn-
skrift kjenner vi til eksistensen av
en avdeling kamelkavaleri fra Pal-
myra kalt Ala I Ulpia Dromedarium
Palmyrenorum dannet under Trajan
(PAT 1422; Fdwell 2008: 51-52),
men kameler var et naturlig valg som
militam ridedyr pa torrsteppen sor
for Palmyra, og har helt sikkert vam
i bruk gjennom hele byens historic
Status
Palmyra er beromt for sin karava-
nehandel mellom Middelhavet, Eu-
frat og Persiabukta i de forste tre
arhundrene av var tidsregning (Se-
land 2010). Handelsvirksomheten
er dokumentert i cirka 30 bevarte
innskrifter fra Palmyra (lister i Gaw-
likowski 1996: 141-142; Yon 2002:
263-264). Det finnes mange avbild-
ninger av kameler fra byen, men med
ett enkelt sannsynlig unntak dreier
det seg utelukkende om militaerka-
mclcr eller andre ridedyr. Fig. 6 viser
et fragmentarisk relieff fra graven
til Julius Aureus Marona, som ble
innviet i 236 etter var tidsregning.
De tydeligste motivene pa relieffet er
et skip pa hoyre side og en mannsfi-
gur i palmyrensk klesdrakt i midten.
Skipet knytter tydelig mannsfiguren
til palmyrenernes handelsaktiviteter
i Persiabukta eller vcd Rodehavet,
men til venstre ser vi bena og tom-
mene til et dyr. Sammenligner vi dy-
rets fetter med et annet palmyrensk
Fig. 5. Relieff fra Palmyra, Syria, i Palmyra Museum (foto: J.C. Meyer)
KLASSISK FORUM 1011:1
50
Fig. 6. Relieff fra Pal-
myra, Syria, i Palmyra
Museum (foto: J.C.
Meyer)
200-talls-relieff, som viser en kavale-
risoldat ved siden av sin kamel (Fig.
7), blir det tydelig at det ogsa dreier
seg om en kamel pa figur 6, og ikke
for eksempel en hest. Til tross for
mulighetcn for at mannen pa relieffet
var skipseier og kavalerioffiser, virker
det mer sannsynlig at plasseringen
av mannsfiguren med en hand pi
et skip og den andre med tommene
til en kamel viser til engasjement i
karavanehandelen. Ettersom Palmy-
ra ligger flere hundre kilometer fra
havet, var det vanskelig a engasjere
seg i sjohandel uten a forholde seg
aktivt til karavanetransporten. Det
interessante med denne avbildningen
er ikke forst og fremst at eliten i Pal-
myra tjente penger pa handel. Det
lar seg ogsa slutte fra det epigrafiske
materialet, selv om innskriftene forst
og fremst refererer til beskyttelse av
handelsvirksomhet heller enn direkte
engasjement (Will 1957; Yon 2002:
100-106). Det sentrale er at et med-
lem av eliten valgte a bruke framstil-
linger av handel i en begravelsessam-
menheng, hvor han hadde mulighet
til selv a velge hvordan han skullc
huskes og hvordan familien skulle
v
Fig. 7. Relieff fra
Palmyra, Syria, i
Palmyra Museum
(foto: J.C. Meyer)
5 J
KLASSISK FORUM 1011:1
framsta i kommende generasjoner.
Selv om formuen skulle vsere bygget
pa handel, kunne oppdragsgiveren
ha valgt a bruke militasre, religiase
eller pastorale motiver i gravutsmyk-
ningen. Likevel valgte han skip og
kamel, og dette viser om ikke annet
at direkte deltagelse i handel ikke
medforte sosialt stigma i Palmyra pa
200-tallet.
Moukhanos i mosaikken fra Deir
al-Adas (Fig. i), kan faktisk va;re et
eksempel pa det samrae. Kamelfore-
rens navn og yrke er angitt ©verst til
venstre i mosaikken, og motivet er
tatt med i et utsmykningsprogram
som ellers stort sett gjengir langt van-
ligere motiver som jakt, dyrekamper
og vinh0st (Donceel-Voute 1988:
46, 49). Det har vazrt foreslatt at
Moukhanos har bidratt til utsmyk-
ningen i kirken og derfor har fatt
vasre med pa a pavirke motivvalget
(Butcher 2003:3 2.3). Rokelse, myrra,
balsam og andre ostlige importvarer
ble brukt i liturgisk sammenheng,
og enkelte kirker har vaert involvert
i handelsvirksomhet (Seland 2011).
Dette kan va;re bakgrunnen for at
et slikt motiv ble tatt med i en kirke-
lig sammenheng. Nar Moukhanos
omtales som kamelforer, bor vi nok
tyde dette i retning av at han har eid
sine egne kameler og leid dem ut til
transport heller enn at han rett og
slett har vaert driftekar. Men uansett
vitner motivvalg om at Moukhanos'
og hans levebrod har nytt tilstrekke-
lig respekt til a bli avbildet sammen
med sysler som vanligvis ble sett pa
som mer respektable, sa som jord-
bruk og jakt.
Dette henger nok delvis sammen
med at disse samfunnene langs gren-
sen var mer direkte berort av fjern-
handelen enn mange samfunn i vest.
Karavanene passerte pa vei til og fra
havnene ved Middelhavet, folk fra
omradet deltok selv som handels-
folk eller vakter, og den lokale eliten
kunne hente inntekter gjennom a in-
vestere i eller bidra til organiseringen
av handelen. Pa et lite sted som Deir
al-Adas kunne selv en kamelforer bli
avbildet i den lokale kirken. I tilfel-
ler som i Petra, der kameler avbildes
i full storrelse i umiddelbar nserhet
av de spektakula;re kongegravene,
og i Palmyra, der deltagelse i kamel-
kavaleriet har hatt prestisje og guder
avbildes ridende pa kameler, kan vi
anta at avbildningene ogsa viser be-
vissthet om disse samfunnenes noma-
diske herkomst og tradisjoner. Nar
forbindelsen mellom en tradisjonell,
pastoral livsstil og varetransport og
handelsvirksomhet blir sapass nter,
har det kanskje vsen vanskeligere og
mindre onskelig a distansere seg fra
denne typen aktiviteter enn for eli-
ten i andre deler av riket, som nok
kunne investere i handel, men som
left kunne holde seg pa avstand fra
den praktiske gjennomforingen, for a
leve i trad med sine agrare idealer. Pa
denne maten kan kanskje kamelav-
bildningene fra de romerske ostom-
radene foye sma biter til puslespillet
som utgjor studiet av den antikke
okonomien.
KLASSISK FORUM zon:2
Bibliografi
Adams, C. (2007). Land transport in Ro-
man Egypt: a study of economics and
administration in a Roman province.
Oxford, Oxford University Press.
Bang, P. F. (2007). "Trade and empire - in
search of organizing concepts for the
Roman economy." Past and Present
195: 3-54-
Bang, P. F. (2008). The Roman bazaar : a
comparative study of trade and mar-
kets in a tributary empire. Cambridge,
Cambridge University Press.
Bulliet, R. W. (1975)- The <^mel ""J the
wheel. Cambridge, Massachusetts,
Harvard University Press.
Butcher, K. (2003). Roman Syria and the
Near East. Los Angeles, J.Paul Getty
Museum.
Casson, L. (1995). Ships and seamanship
in the ancient world. Baltimore og
London, John Hopkins University
Press.
Donceel-Voute, P. (1988). Des pavements
des eglises byzantines de Syrie et du
Liban : decor, archeologie et liturgie.
Louvain-le-Neuve, Departement d' ar-
cheologie et d' histoire de 1' art.
Edwell, P. M. (2008). Between Rome and
Persia: the middle Euphrates, Meso-
potamia and Palmyra under Roman
control. London and New York, Rout-
ledge.
Finley, M. I. (1973). The ancient economy.
London, Chatto & Windus.
Gauthier-PiIters, H. and A. I. Dagg (1981).
The camel: its evolution, ecology,
behavior, and relationship to man.
Chicago, The University of Chicago
Press.
Gawlikowski, M. (1996). "Palmyra and
its caravan trade." Les Annates Ar-
cheologiques Arabes Syriennes 42:
139-144.
Iddeng, J. (2006). "Nabateerne - det ga-
tefullc handelsfolket". Klassisk Forum
1-2006: 88-100.
Ingholt, H. (1936). "Inscriptions and
sculptures from Palmyra L" Berytus
3: 83-128.
Kaper, O. E. (red.) (1998). Life on the
fringe: living in the Southern Egyptian
deserts during the Roman and early-
Byzantine periods. Leiden, CNWS.
PAT = Hillers, D. R. and E. Cussini (1996).
Palmyrene Aramaic texts. Baltimore,
Md., Johns Hopkins University
Press.
Seland, E.H. (2010). "Palmyra: karava-
nehandel og geopolitikk i romersk Sy-
ria". Klassisk Forum 2-2010: 54-69.
Seland, E.H. (i trykk 2011). "Liber Pon-
tificalis and the Red Sea trade of the
fourth century CE". I C. Zazzaro et
al. (red.) Navigated spaces, connected
places: proceedings of the fifth Red Sea
conference. Oxford, Archaeopress.
Temin, P. (2001). "A market economy in
the Roman empire." Journal of Ro-
man studies 91: 169-181.
Temin, P. (2006). "The economy of the
early Roman empire." The Journal
of economic perspectives 20(1): 133—
151.
Yon, J.-B. (2002). Les notables de Pal-
myre. Beyrouth, Institut Francais
d'Archaelogie du Proche Orient.
Will, E. (1957). "Marchands et chefs
de caravanes a Palmyre." Syria 34:
262-277.
Will, E.L. (1992) "Production, distribu-
tion and disposal of Roman ampho-
ras". Sidene 261-274 ' G.J. Bey III
og C.A. Pool (red.) Ceramic produc-
tion and distribution. An integrated
approach. Boulder, Colo., Westview
press.
Takk til Jorgen Christian Meyer for
utlan av bilder (Fig. 1, 3, 5-7).
eivind.seland@abkr.uib.no
AHKR, UiB
53
KLASSISK FORUM 1011:2
